Tesla er en spoiler i den tradisjonelle bilindustrien, ikke bare bilproduksjonskonseptet, men gjør også tradisjonelle bilfirmaer" bedøvet" når det gjelder bilteknologi. Det leder bransjen med sin akselerasjonsevne, sterke cruising rekkevidde og high-end Autopilot kjøreassistansesystem. Nå i denne rene elektriske bilfabrikken har vi sett en ny teknologi på modell Y: en støpeprosess som kombinerer 70 deler (for tiden redusert til 2 stykker, og vil bli kombinert i ett stykke i fremtiden).
Hvorfor bruke støpeprosess?
Støping er en metallstøpeprosess. Prinsippet ligner sprøytestøping. Det bruker høyt trykk på smeltet metall og sprøyter det inn i hulrommet i formen for å støpe ønsket form. Det er fundamentalt forskjellig fra tradisjonell sandstøping, og formene er vanligvis laget av legeringer med høyere styrke.
Har andre bilfirmaer ingen slik teknologi? Svaret er ja. I dag ser vi støpeprosesser ofte på produkter med legeringer i aluminiumslegering, men biler som bruker støpeprosesser i stor skala som Tesla er sjeldne, og til og med modell Y kan betraktes som den eneste, og dens integrerte dyse -kasting rekkevidde dekker Det meste av den bakre karosseriet er fjernet.
Før batteriets energitetthet endret seg revolusjonerende, trenger du et stort antall batteripakker hvis du ønsker å oppnå et lengre marsjområde. Hvis det er flere batteripakker, vil vekten øke. Hvis bilen er for tung, vil den påvirke den negativt. lade kjørelengde. Derfor er vektreduksjon av annet karosseri og chassis enn batteriet spesielt viktig for rene elektriske kjøretøyer.
Forbindelsen mellom aluminiumslegeringsplater er mye mer komplisert enn for stålplater. De kan sveises sammen som stålplater, men forbindelsesstyrken er langt dårligere enn sistnevnte. Derfor må forbindelsesposisjonene til aluminiumslegeringer med større kraft klinkes og boltes. Eller bruk lim og andre prosesser.
I tillegg til de høye kostnadene har aluminiumslegeringshuset mange fordeler, men når det gjelder produksjon er det vanskeligere å produsere enn tradisjonelt stålhus. Den første er produktets konsistensproblem. På grunn av selve aluminiumslegeringsmaterialet er tilbakeslag av deler etter stempling større enn for stål. Det er mer utfordrende å opprettholde nøyaktigheten til store stemplingsdeler; I tillegg er aluminiumslegeringsdeler Forbindelsen mellom aluminiumslegering og stål er mer komplisert, og involverer en rekke nye nitprosesser, prosessflyten er mer tungvint, og produksjonseffektiviteten er vanskelig å forbedre.